I denne serien blir vi kjent med forfatterne av Håndboken om kundeonboarding, vår e-bok om hvordan man skaper opplevelser som fører til meningsfullt, langsiktig engasjement for et produkt eller en tjeneste, tilgjengelig for gratis nedlasting direkte fra The CX Lead.
Denne gangen snakket vi med Caroline Jarrett, skjemaspesialisten som gir organisasjoner råd om hvordan de kan gjøre skjemaer enklere å fylle ut, og hvordan de kan forbedre nettsteder og forretningsprosesser som omfatter skjemaer.
Carolines forskning på temaer som «Hvordan svarer folk på spørsmål?» førte henne til å utforske undersøkelsesmetodikk og skrive boken sin, Undersøkelser som fungerer: En praktisk veiledning i utforming og gjennomføring av bedre undersøkelser, utgitt av Rosenfeld Media i 2021.
Her forklarer hun hvorfor regelen «mindre er mer» også gjelder for utforming av undersøkelser, hvorfor hun ikke er tilhenger av Net Promoter Score, og hva du kan gjøre for å få mer ut av undersøkelser av kundeopplevelsen.
Hvilken rolle spiller undersøkelser i kundeonboardingsprosessen?
Det er et veldig interessant spørsmål, for min første innskytelse var å si ingen! Onboarding er uansett en krevende prosess for kunden – de vil bare komme i gang. De ønsker å få noe ut av produktet eller tjenesten de prøver å bruke.
Mitt spesialområde er skjemaer, og jeg har erfart at hvert ekstra spørsmål du stiller, utgjør en liten hindring. Det er enda en ting kunden må gjøre før de får oppleve å faktisk bruke produktet eller tjenesten. Det første jeg ville gjort, er derfor å utfordre enhver undersøkelse og ethvert spørsmål: Trenger vi virkelig å stille dette under onboardingen? Kan vi stille det tidligere, som en del av markedsvurderingen, eller kan vi stille det senere, når kunden har brukt produktet eller tjenesten en stund og kanskje føler seg mer avslappet og mer ettertenksom?
Så jeg spurte meg selv om det i det hele tatt har noen verdi [med en onboardingundersøkelse]. Og ja, det kan ha en viss verdi å spørre noen på en svært uformell måte om hvordan opplevelsen deres er, kanskje med bare ett spørsmål vi spesielt ønsker svar på, og ett felt som er åpent for hva de enn ønsker å fortelle oss på dette stadiet.
Har du en konto? Logg inn
Hva handler kapittelet ditt i Håndboken om kundeonboarding om?
Det handler om å bruke og misbruke undersøkelser, men jeg flettet også inn noen ideer om skjemaer, fordi det er ganske uunngåelig å stille kundene en viss mengde spørsmål i onboardingprosessen.
Jeg introduserte konseptet mitt om hvorvidt noe er et skjemaspørsmål eller et undersøkelsesspørsmål. Teorien min er at det er et skjemaspørsmål hvis du har tenkt å bruke svaret individuelt. La oss si at du spør meg om navnet mitt. Da kan det hende du skal skrive til meg eller bruke navnet mitt et sted i grensesnittet, så det er svært personlig for meg. Hvis du stiller meg et spørsmål som «hvordan fikk du vite om produktet vårt», forventer jeg at det blir brukt mer som en del av en undersøkelse. Du vil samle all denne informasjonen i en helhet.
En av tingene jeg har oppfordret folk til å gjøre i kapittelet mitt, er derfor å tenke grundig gjennom hvordan de skal bruke svarene. Det finnes selvsagt noe overlapping, og enkelte ting kan brukes både samlet og individuelt, men rådet mitt er å undersøke svært grundig hvordan du skal bruke hvert eneste svar. Tenk nøye gjennom om det virkelig har tilstrekkelig verdi, eller om det er enda en hindring for kunden som gleder seg til å bruke produktet eller tjenesten din.
Hver hindring du legger foran dem, er enda en hindring de må hoppe over, så du bør være ganske sikker på at den virkelig kommer til å gi nok verdi til at det er verdt å stille spørsmålet på det tidspunktet. Husk at vi ønsker at kundeforholdet skal vare lenge, og at vi kan få muligheter til å legge til ekstra spørsmål på et senere tidspunkt, når den innledende usikkerheten eller begeistringen under onboardingen kanskje ligger litt lenger tilbake i tid.
Hvilke typer feil ser du organisasjoner gjøre med undersøkelsene de bruker for å forbedre kundeopplevelsen?
En av tingene som ofte dukker opp, er tankeløs bruk av forhåndsdefinerte spørsmål. Mange av oss har for eksempel blitt litt kyniske – for å si det høflig – når det gjelder det velkjente Net Promoter Score-spørsmålet «Ville du anbefalt dette til en venn eller et familiemedlem?»
Det har blitt en klisjé, det er kraftig overbrukt, og fra kundens perspektiv er det ikke noe nytt ved det. Alle bruker denne metoden. Det er det motsatte av å skille seg ut.
Jeg har også lært at svært få av oss faktisk ser en virkelig god undersøkelse, fordi velutformede undersøkelser bruker mye mindre utvalg. Generelt [i en god undersøkelse] bruker man bare det minste utvalget man kan for å oppnå den kvaliteten på resultatet man trenger. Jeg tror kolleger og kunder kan bli virkelig overrasket over hvor lite et utvalg kan være og likevel gi pålitelige og nyttige resultater.
Et svært lite utvalg beskytter også kundenes velvilje, fordi mange kunder aldri har sett spørsmålene – de har ikke blitt plaget av dem. Men å kommunisere til et lite utvalg kunder hvor spesielle de er, er en måte å bygge tillit på og oppmuntre dem til faktisk å svare på undersøkelsen, noe som gir deg data av bedre kvalitet.
Hva er den ideelle lengden på en spørreundersøkelse?
Ett spørsmål er bra. Når jeg har testet en spørreundersøkelse eller et skjema, har jeg aldri opplevd at en bruker har sagt «skjemaet ville vært så mye bedre hvis det stilte 20 eller 30 spørsmål til».
Noen ganger trenger du likevel å stille litt mer enn ett spørsmål. Det kan hende at du trenger å skape litt kontekst for kunden rundt spørsmålet, så du kanskje vil stille to eller tre innledende spørsmål.
Jeg så nylig et veldig sjargongpreget spørsmål, riktignok ikke i en onboarding-undersøkelse, men i en undersøkelse etter en opplevelse der organisasjonen spurte noe i retning av «har du sett kampanjetilbudet vårt med xyz-sjargong?». En litt mildere introduksjon, som «har du sett noe markedsføringsmateriell fra oss i det hele tatt nylig?» før man bombarderte kundene med en mengde sjargong, ville vært en bedre måte å stille dette ene viktige spørsmålet på. Det ville vært enklere for en tilfeldig kunde å svare på.
Generelt prøver jeg for tiden å overtale kollegene og kundene mine til å koke spørreundersøkelsene ned til én ting de virkelig ønsker å spørre om. Det er én mulighet for respondenten til å fortelle deg noe de ønsker at du skal vite. Legg deretter til kanskje et par svært forsiktige spørsmål som er enkle å svare på, og som jeg kaller representativitetsspørsmål. Du kan for eksempel spørre en kunde: «Er dette din første erfaring med produktet vårt?». Det vil gi deg en idé om hvorvidt de er en helt ny kunde eller om de kommer tilbake.
Begrens det likevel til maksimalt ett til fem spørsmål. Det er den moderne verden. Det er ganske enkelt å sende spørreundersøkelser til folk via internett. Gjør dem virkelig, virkelig korte hvis du kan, og gjennomfør flere av dem, men send dem til et mindre utvalg.
More Articles
Hvor vanskelig er det å overbevise kunder om å stille bare ett spørsmål når vi er så besatt av å samle inn data for tiden?
Det varierer. Jeg ba innstendig en kunde om å gjennomføre en kortere spørreundersøkelse her om dagen, og den hadde 300 spørsmål. For å være rettferdig var den ganske komplisert, det var 15 temaer, og de stilte flere spørsmål per tema. Så det var grunner til å tro at respondentene faktisk ville være oppriktig interessert i de 15 separate temaene, men alle vi som jobber med brukeropplevelse, vet at det alltid er en pågående prosess.
Jeg har jobbet med brukeropplevelse for skjemaer og spørreundersøkelser i 30 år, og jeg tror det har vært tre enkeltstående tilfeller der jeg har sagt til en kunde at de burde gjøre noe, og de bare gjorde det. Det er alltid mye mer komplisert, og noen ganger er de mest spennende og interessante kundene de der vi jobber sammen for å finne en bedre løsning ved å videreutvikle både mine og deres ideer.
Kan du foreslå noen enkle ting folk kan gjøre med én gang for å få mer ut av spørreundersøkelsene om kundeopplevelse?
Det viktigste er faktisk å teste dem. Hvis du planlegger å sende ut en spørreundersøkelse, bør du finne et lite antall kunder som er villige til å prøve den for deg før den sendes ut. Med lite mener jeg virkelig lite, kanskje fem kunder.
I verdenen for brukervennlighet og brukeropplevelse er vi ganske vant til dette nå. Mange gjennomfører en eller annen form for brukervennlighetstesting av nettstedene eller appene sine. De er ikke fullt så flinke til å tenke at de også bør bruke disse teknikkene på spørreundersøkelser, og likevel er det så raskt og enkelt å gjøre, og faktisk den morsomste delen av arbeidet. Det er der du lærer mest.
Test individuelle spørsmål, men test også hele prosessen fra start til slutt, inkludert hvordan lenken sendes til folk. Noen ganger oppdager du at det viktigste spørsmålet ved et uhell har blitt utelatt fordi prosessen med å lage spørreundersøkelsen har vært lang.
Jeg mottok nylig en spørreundersøkelse fra en merkevare jeg liker veldig godt. Den ble sendt til alle kundene deres, og den hadde et svært fint og generøst insentiv: 10 prosent rabatt på neste bestilling pluss gratis levering. På grunn av en teknisk feil hadde imidlertid rabattkoden utløpt uken før. Det var tydelig at ingen faktisk hadde gjennomført en fullstendig testing fra start til slutt for å kontrollere at alt fungerte sammen. Det er en hyggelig liten bedrift, og de håndterte det veldig godt ved å skrive til alle som hadde mottatt invitasjonen til spørreundersøkelsen, med en generøs forlengelse av rabattkoden, men det er pinlig på en måte du virkelig ønsker å unngå. Ordentlig testing fra start til slutt ville ha løst problemet.
Jeg skulle også ønske at leverandørene av verktøy for spørreundersøkelser viet mer oppmerksomhet til tilgjengeligheten i produktene sine. De blir bedre, men ligger fortsatt langt etter der de burde være når det gjelder å sikre at selve produktet er tilgjengelig. Jeg har kolleger innen brukeropplevelse som er blinde, bruker skjermleser eller trenger ulike hjelpemidler, og jeg kan fortsatt ikke anbefale noe verktøy for spørreundersøkelser, noe som er ganske skuffende.
Les mer om alle forfatterne våre, og last ned håndboken for kundeonboarding gratis!




